Det e utrulig vondt å mista ein så fine gutt så deg Ørjan,
Heile Ølen e så stille, alle tenke på deg, på familien din, på Monica å alle vennene dine så sto deg nær.
Du va ein veldig kjekke gutt.
Når eg tenke på deg ser eg for meg de breia smile ditt,det så konne smitta øve på kim så helst.
De blonda håret ditt, hendene du hadde kjekt nedi lommene å di skinnandes augene dine.
Huska når du va liten å va i fjosen vår, ilag me Johannes,eller Onkel Hannis så du kalte han.
Då trur eg du hadde de kjekt, fekk jobba,springa å styra på å fekk brokt energien din.
Sjå på traktorane å springa rondt i låven me alle slags ulike prosjekter.
Eg trur Johannes hadde go underholdning når du va me han å hjalp te:)
Eg e så utrulig gla for at du nådde trailer drømmen din.
De glimta alltid sånn i augene dine når eg såg deg på jobb, de verka så bilen din kje konne bli fort nok lasta så du konne få legga ut på veiene.
De e ikkje så månge smilande ansikt å sjå på Fatland sient om kvellane eller så tidlig om mårningane. Men du verka allti lika glae, uansett.
Nå e de minnene me har igjen, minner og bilder, og de glømme me ikkje. Du va ein gutt så satte spor i folk.
Hvil I Fred Ørjan, Du e sårt savna